bye bye birdies
What's really killing me med dette innlegget er at i dag(i går egentlig) er det ettårsjubileum for denne bloggen. Biiiig.
Denne bloggen skulle symbolisere min nye begynnelse og et liv som gikk mer på skinnene enn det noen gang hadde gått før. Alt gikk så bra, og livet var herlig.
I det siste har det ikke helt gått slik. Jeg er sliten, redd og lei... Jeg skammer meg over at jeg har blitt slik, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.
Så jeg har bestemt at en blogg-pause ville være lurt, for både meg og eventuelle lesere. Jeg nekter å legge det deprimerende preget mitt på denne bloggen lenger, det var aldri det som var meningen.
Så vi snakkes, om ubestemt tid.
- Heidi.









































